A/A

Satser på lærlinger

Flere læreplasser er viktig for fullføring av utdanning, få kompetansen næringslivet trenger og få folk i arbeid. Nye Lindesnes satser på lærlinger. Shadi og Ahmad begynte læretiden i hver sin kommune, og avslutter sammen i nye Lindesnes.

Brødrene Shadi og Ahmad Alnaqshi kom til Norge fra Syria for tre år siden. Siden har de gjennomført videregående skole, og er nå kontorfaglærlinger i nabokommunene Mandal og Marnardal. I august 2020 er de ferdige med læretiden i den nye kommunen – tryggere på norsk språk, kultur og arbeidsliv.

- Vi er veldig glade for å ha fått læreplass her. Vi liker å ha mange arbeidsoppgaver, stadig lære noe nytt, bli utfordret på kompetanse og føle at vi bidrar. I jobbsammenheng treffer vi alle slags mennesker i forskjellig alder og situasjoner. Språkforståelsen blir større siden språket i det offentlige er ganske annerledes enn i dagligtale, sier Shadi mens Ahmad nikker samtykkende.

Gevinsten er stor for kommunene.

- Lærlingene er en ressurs. De bidrar blant annet med verdiskapning og tilfører ny kompetanse, sier Anna Marie Mølland Roaldstveit, som leder arbeidet med lærlingeplanen.

Inkludering og mangfold

Lindesnes, Mandal og Marnardal har i dag 55 lærlinger. Det vil si 2,39 lærlinger per 1 000 innbyggere. Da lærlingplanen 2020-2022 var til behandling i fellesnemnda i november 2018, ble det vedtatt økt satsing på lærlinger.

Nye Lindesnes skal tilby minimum 70 læreplasser, eller tre læreplasser per 1 000 innbyggere innen ulike fag, og det skal settes mål om hvor mange lærekandidater kommunen skal ha. Det er en generell målsetting om at alle som søker læreplass skal få. Kommunen har fokus på inkludering og mangfold i rekrutteringen for å få flere ut i arbeidslivet.

Skaper positiv vekst

Utdanning av lærlinger er en viktig del av kommunens rolle med å utvikle og skape en positiv vekst i lokalsamfunnet. Det gjøres i samarbeid med andre – blant annet lokalt næringsliv, skole og Nav.

- I det videre arbeidet må vi finne ut hvordan kommunen kan samarbeide med disse for å få flere lærebedrifter, flere ut i lære og få flest mulig ungdommer til å fullføre utdanningen sin, forklarer Roaldstveit.

Kommunen skal være en aktiv pådriver og legge til rette for at også private bedrifter skal ha lærlinger.

ARTIKKELEN VAR FØRST PÅ TRYKK I INFORMASJONSBROSJYREN LINDESNES 2020. DEN KAN DU LESE HER.

Tryggere å bo hjemme lenger

Innføring av digitale trygghetsalarmer har ført til at eldre får raskere hjelp og at ansatte i hjemmesykepleien får mer tid til brukerne. For Ivar Mathias og Anne Marie Fjærestrand betyr det også at de får mulighet til å bo hjemme lenger.

- Jeg vil ikke på gamlehjem. Jeg skal bo hjemme. Sitte i min egen stue og brodere og kose meg. Når jeg har trygghetsalarm og medisindispenser, føler jeg meg trygg. Og skjer det noe uregelmessig med hjertet, blir helsepersonell varslet og rykker ut, forteller Ivar Mathias (79) fra Mandal.

Rett i underkant av 600 eldre i Lindesnes, Mandal og Marnardal har trygghetsalarm. I oktober trykket de på trygghetsalarmen 2 785 ganger, og hjemmesykepleien rykket ut til brukerne til sammen 984 ganger. 

- Tidligere gikk telefonen til den kommunale hjemmesykepleien. Det førte til at ansatte måtte avbryte sitt arbeid med andre brukere for å besvare henvendelsen – og i nesten alle tilfeller kjøre ut til brukeren, forteller prosjektkoordinator for innføringen av velferdsteknologi i Lindesnesregionen og nye Lindesnes, Tone Hinna Hovdenak.

tone hinna hovdenak

Våren 2018 ble analog trygghetsalarm byttet ut med digital. Brukeren blir nå koblet direkte opp til et døgnåpent, kommunalt responssenter hvor fagpersonell veileder, hjelper og trygger brukeren på telefon.

- Det har ført til at antall utkjøringer har sunket kraftig, og helsepersonell får prioritert å komme raskere til med hjelp til de som virkelig trenger det. Brukerne får raskere og bedre hjelp. Det gir trygghet for dem, sier Hinna Hovdenak.

Responssenteret kan ta imot alarmer og varsler fra trygghetsalarmer, røykalarmer, fall- og bevegelsessensorer, i tillegg til teknologier for GPS-sporing, medisineringsstøtte og videotilsyn.

- Det gir en enorm trygghet for brukeren og pårørende å vite at det kjapt blir fanget opp og at det raskt kommer hjelp dersom noe skulle skje. Vi vil jo at eldre skal bo hjemme lengst mulig og være trygge, aktive og selvstendige. Teknologi er en måte å få det til på, forklarer Hinna Hovdenak.

Klarer seg selv

Digital trygghetsalarm er bare ett av flere teknologiske hjelpemidler som er tatt i bruk i omsorgssektoren i Lindesnes, Mandal og Marnardal. Hos Ivar Mathias og Anne Marie piper en medisindispenser tre ganger i døgnet for å minne om å ta medisiner. En liten pose medisiner faller ut av dispenseren. Det gjør at helsepersonell bruker mindre tid på blant annet utkjøring og medisinering, og får mer tid til pasientene.

- Også dispenseren er koblet opp til responssenteret. Hvis brukeren ikke tar medisinene sine, vil responssenteret med en gang bli varslet og ringe brukeren. Eventuelt vil helsepersonell rykke ut om de ikke får svar, sier Hinna Hovdenak.

Velferdsteknologiske løsninger i de kommunale omsorgstjenestene bidrar til at mennesker får bedre mulighet til å mestre eget liv og helse, slik at de kan bo hjemme lenger. Det gir trygghet og økt kvalitet for brukere og pårørende, og gjør at behovet for offentlige helseog omsorgstjenester reduseres eller utsettes.

Bedre aktivitetstilbud

Innføringen av velferdsteknologi skal ikke erstatte, men være et supplement til menneskelig kontakt, og innføres i alle kommuner. I takt med at flere bor hjemme lenger, styrker også kommune sitt aktivitetstilbud for eldre.

- Velferdssektoren skal fortsette vridningen bort fra institusjonsbasert-, til mer hjemmebasert omsorg, slik at flere kan bo hjemme lenger. Samtidig skal vi styrke aktivitetstilbudet til eldre, sier kommunalsjef for velferd i den nye kommunen, Heidi Henanger Haven.

Nå er ulike teknologiske hjelpemidler i bruk i de tre kommunene. Men fra 1. januar 2019 vil de tre kommunene ha et felles prosjekt ledet av Hinna Hovdenak.

Oppvekst i nye Lindesnes

Alle barn er gode til noe. Skal de være motivert for videre skolegang og arbeidsliv må de mestre, og opplæringsløpet må tilpasses den enkelte. Nettopp derfor vil nye Lindesnes prioritere entreprenørskap i barnehage og skole, og nye metoder for undervisning.

I Laudal barnehage er lærelysten på topp når skjermene tas i bruk.

- Alle barn har talenter, og de må vi finne. Det handler om mer enn å være god i fag. Vi må ha mer entreprenørskap inn i barnehage og skole, og undervisningen må tilpasses den enkelte slik at alle opplever å mestre, og ingen havner utenfor, sier kommunalsjef for oppvekst i nye Lindesnes, Rune Bruskeland.

DENNE ARTIKKELEN ER HENTET FRA BROSJYREN LINDESNES 2020. INFORMASJONSBROSJYREN KAN DU LESE I SIN HELHET HER.

For å hindre frafall i skole og arbeidsliv skal oppvekstsektoren i nye Lindesnes følge barn og unge tett fra barnehagealder til videregående skole. Smidige overganger mellom barnehage, barneskole, ungdomsskole og videregående skole er viktig. Ikke minst er det viktig at kommunen samarbeider med andre aktører for å sørge for at innbyggerne lykkes, og kommer helt i mål.

- Vi skal ha tidlig innsats og god oppfølging til de som krever ekstra tiltak underveis i oppveksten. Vi skal ha en helhetlig og god innsats overfor barn og unge for å øke livsmestring og gjennomføringsvne, sier kommunalsjefen.

Kommunen skal ha en god rådgivningstjeneste. Undervisningen skal tilpasses den enkelte og ny teknologi skal tas i bruk - for eksempel nettbrett og smarttavle.

- Det er viktig å ta i bruk ny teknologi allerede i barnehagen. I Laudal barnehage brukes for eksempel nettbrett og smarttavle i dag. Det kombinerer lek og læring på en måte som barna synes er gøy. De blir motiverte og lærer masse, og det er en undervisningsmetode som favner de fleste, forteller Bruskeland.

 

Nye Lindesnes

Besøksadresse:

Mandal kommune, rådhuset
Ytre Sandgate 25a

Postadresse:

Nye Lindesnes c/o Mandal kommune
postboks 905
4509 Mandal

Epost:

Kontakt oss

Prosjektleder
Leder av fellesnemnda
Tillitsvalgte

Spørsmål eller innspill?

Har du spørsmål eller innspill til kommunesammenslåingen?
Da vil vi gjerne høre fra deg.

Send oss en e-post